Immanuel Kant (1724–1804), en tysk filosof, regnes som en av de mest innflytelsesrike tenkerne i vestlig filosofis historie. Kant har fortsatt stor betydning i dag og satte rammene for metafysikk, erkjennelsesteori, etikk, estetikk, politisk filosofi og andre felt.
Om moral:
Ifølge Kant kan ikke moral være basert på lykke eller lyst, fordi det er subjektivt og kan variere fra person til person. Det moralske må i stedet bestemmes av vår gode vilje og plikt som er forankret i fornuften. Kant formulerte to prinsipper for våre moralske handlinger:
1) Universaliserbarhet. Handle bare etter den regelen (maksimen) som du samtidig kan ville skal bli en universell lov. For eksempel er tyveri umoralsk siden vi ikke kan forestille oss en verden der denne handlingen er allmenn.
2) Mennesket som et mål i seg selv. Handle på en slik måte at fornuftige vesener aldri bare behandles som et middel for et annet mål. Å bruke noen som et rent middel er som å bruke dem som en ting uten samtykke; ofte inkluderer dette å gi falskt løfte, angrep på andres frihet eller eiendom, skade osv.
Om transcendental idealisme:
Kant hevder at vi ikke kan erfare ting uten å kunne tenke på dem i rom og tid. Utenfor det erfarbare området kan det derfor ikke finnes sanseinntrykk av objekter som forstanden kan bedømme. I denne sammenhengen brukte Kant ofte transcendental argumentasjon i sine verker: han startet fra noe vi aksepterer i erfaringen, og slo fast hva som må være sant for at denne typen erfaring skal være mulig.
Om estetiske vurderinger:
Ifølge Kant har et estetisk skjønn fire viktige kjennetegn.
1) Det er interesseløst, det vil si at vi finner noe behagelig fordi vi mener det er vakkert, ikke fordi det gir oss nytte.
2) Det er universelt, det vil si at en del av et slikt skjønn er at vi forventer at andre skal være enige med oss.
3) Det er subjektivt, det vil si at det ikke finnes en objektiv egenskap ved tingen som gjør den vakker.
4) Det gir ingen kunnskap om objektet, fordi det bygger på følelser om tingenes egenskaper, snarere enn på egenskapene selv. Hvis jeg sier «dette maleriet er vakkert», gir jeg ingen informasjon om maleriet. Det er ikke et sant eller falskt utsagn, men et utsagn som viser min holdning til et bestemt objekt.
