Bertrand Russell (1872–1970) var en britisk filosof, logiker og samfunnskritiker som fikk Nobelprisen i litteratur i 1950 for sine humanitære idealer og for tankefriheten. Russell regnes også som en av grunnleggerne av analytisk filosofi sammen med G. E. Moore. Begrepet «analytisk filosofi» kan vise til en stil som legger vekt på analyse av den logiske formen i filosofiske utsagn. Her bør en logisk klargjøring av filosofiske tanker være forenlig med den moderne vitenskapens suksess. Om Guds eksistens (Russell vs. Copleston-debatten). 1) Russell inntar en agnostisk holdning. Han vil utsette dommen om Guds eksistens. Copleston, en jesuittprest og filosof, hevder at Gud finnes og framsetter et kosmologisk argument basert på mulighet og nødvendighet. En enklere versjon, et argument fra effektiv årsak, bygges slik: Hver hendelse har en årsak, som også som hendelse har sin egen årsak. En uendelig rekke av årsaker virker absurd, derfor må det finnes en første årsak som er selvforårsaket — det vil si Gud. Russell ser ingen grunn til å anta at helheten har noen årsak. Hans illustrasjon av feilen er slik: Hver mann som eksisterer har en mor, men det følger ikke at menneskeslekten har en mor. Det er en annen logisk sfære. Verden er rett og slett der. 2) Copleston insisterer på å forsvare eksistensen av den første årsaken. Han hevder at vitenskapen ikke ville eksistert hvis verden ikke hadde årsaker. Vitenskapen forutsetter at det finnes orden og forståelighet i naturen. Ellers ville man ikke lete etter årsaker når man undersøker naturen. Russell svarer at forskere ikke nødvendigvis mener at det finnes årsaker overalt; de observerer bare kausale sammenhenger mellom ting. 3) Copleston forsvarer også Guds eksistens ut fra et moralsk ideal. Så lenge vi har en oppfatning av en ideell moralsk orden, mener han at ideen om «bør» formidles av Gud. Russell peker på at lovgivere alltid har vært foreldre, lærere eller lignende. Eksterne moralske verdier, regler eller tabuer kan enkelt forklares med miljø og oppdragelse. Derfor mener Russell at det er uriktig å stille spørsmålet om verdens årsak før vi først har presisert hvilke logiske og meningsfulle egenskaper Gud skal ha.
