Platon (427–348 f.Kr.) og Aristoteles (384–322 f.Kr.), begge grekere, regnes ofte som de største filosofene gjennom tidene. Verkene deres studeres fortsatt med stor interesse i dag, fordi de formet mange filosofiske fagområder i århundrer framover.
Om sannhet:
For Platon er verden som en hule hvor folk ikke oppfatter virkelighetens sanne form, men bare skyggene av gjenstander som kastes på huleveggen. I denne forstand kan vi ikke stole på sansene for å forstå tingenes sannhet ved å undersøke den naturlige verden. På samme måte som grunnleggende prinsipper i matematiske bevis, finnes de sanne formene av ting i våre sinn. Derfor blir virkelighetens sanne form tenkt gjennom snarere enn observert, og bare filosofen kommer til å forstå tingenes sannhet.
I motsetning til Platon mente Aristoteles at sansene var nødvendige for å finne ut hva som er virkelig i naturen. Systematisk observasjon og analyse av den naturlige verden, kombinert med logikk, er veien mot sannhet. En slik metode for observasjon er det vi i dag kaller "vitenskap".
